Da Jone kom ut av skapet og identiteten min tok en tur rundt månen

Jeg husker følelsene godt da Jone kom ut av skapet som mann. Jeg hadde jo nettopp blitt vant til "livet som lesbisk". Fordi mennesker liker å sette ting i bås. "Ja, er du lesbisk nå da?" "Betyr det at du er bifil?". Jeg synes ikke det er vanskelige spørsmål, jeg liker å få spørsmål, mest fordi jeg hater tabuer. Så på grunn av disse streite menneskene brukte jeg litt tid på dette, men det var jo helt OK. Og jeg var så sinnsykt fornøyd og glad (på tross av mye opp og ned i forholdet), fordi jeg følte at jeg var "hel". Jeg hadde liksom funnet ut hvem jeg var. Jeg hadde jentekjæreste og jeg kunne aldri tenkt meg noe annet.


Jeg husker mine følelser godt, men jeg klarer ikke huske det konkrete - fortalte Jone det på telefon eller rett før jeg dro til søstersen for å feire jul? Jeg vet bare at hodet mitt begynte å tenke tusen tanker på én gang. Jeg ble overhodet ikke overrasket over at Jone følte seg som mann. Men jeg visste plutselig ikke hvem jeg var, det var som en slags panikkangst som skylte over meg. Og jeg var hos min søster og hennes familie, det var rett før julaften, og jeg hadde ikke noe sted å gjemme meg. Jeg prøvde å kose meg, men det var vanskelig å holde følelsene inne samtidig som jeg skulle spille spill med de fine tantebarna mine, eller spille fotballspill på julaften.

Så skulle hun bli han, han ville fjerne puppene, få skjegg, ta medisiner og gjennomgå opersjon. Det var vanskelig å forstå i begynnelsen. Kunne ikke hun/han bare gi f* i alle andre og bare være seg selv uten å fikse på kroppen? Jeg hadde brukt lang tid på å bli trygg på meg selv, gi f* i andre og bare være meg selv, og så skulle han bare ta den "lettvinte" veien ut av det hele? Enn hvis hun angrer, og så er det for seint?

Det tok noen måneder før jeg endelig klarte å forstå han, forstå at det faktisk var nødvendig å gå gjennom det fryktede rikshospitalet og brystfjerning. Stakkars Jone, han vrei nok hjernen sin i mange retninger for å prøve å forklare meg hvordan han følte seg.

Og nå er vi her, noen år senere, Jone har operert, har gått over 4 måneder på testosteron, og han er fremdeles den samme personen jeg ble forelsket i .

Berlin 2011, rett før Jone kom ut av skapet